Revitalisert Tjalve-emblem

Idrettsklubben Tjalve ble stiftet tredje juledag 1890 av Gustav Thorp, Oscar Fredriksen og Asbjørn Brekke med “et glass vin og et haandtrykk”. Norges eldste friidrettsklubb er dermed blitt 130 år. Gratulerer til oss!

Tjalves emblem bedsto i starten av den norske riksvåpen med pil gjennom skjoldet og en krone med navnet Tjalve på toppen. En tegnet utgave er kjent så tidlig som 1892. Klubben mente at det norske “våpen var det eneste rette symbol”. Emblemet skulle vise at “guttene var norske og at de kjempet for Norge”. Pilen som ble plassert gjennom våpenskjoldet symboliserer hurtighet. Emblemet og navnet “Tjalve” kan begge ses som uttrykk for nasjonalromantiske strømninger på denne tiden; Tjalve kommer som kjent fra norrøn mytologi, hvor vi i Edda hører om bondesønnen Tjalve som løp om kapp med Huge (tanken). Med andre ord, både navn og emblem påpekte norskhet og hurtighet.

Tjalves første emblem kan sees på de hvite draktene til Asbjørn Bjerke, Alfred Jensen og Einar Pedersen på dette bildet fra 1894.

Høsten 1896 ble Tjalves første banner presentert på Klosterengen idrettsplass, og var utskåret i tre av treskjærer Sendstad.

Tjalves første treskårete banner henger i entréen i Underhaugsveien 1.

De første 36 årene av klubbens levetid var klubbens emblem Norges riksvåpen med en gullpil og en krone. I 1927 ble “Forskrift angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet”, vedtatt av Odelstinget, og det ble forbudt for organisasjoner å bruke riksvåpen som emblem. Det hadde vært strid om bruken siden 1922, hvor Utenriksdepartementet “truet med riksadvokaten”. Tjalve så seg nødt til å igangsette arbeidet med et nytt emblem. Tjalves styre i 1926 mente “at det nye merke bør holdes i klubbens farver sort og hvidt, samt den gamle form mest mulig bideholdt”. Etter en intern prosess ble det lansert i Tjalvisten 1, 1927, et forslag til årsmøtet som kan sees under. Dette merket ble vedtatt.

Ny logo i 1927

Etter det nye emblemet ble tatt i bruk protesterte Idrætsforeningen Odd til Landsforbundet, “som mener sig eneberettiget til alt som ligner en pil”. Landsforbundet godkjente likevel emblemet, og saken var tilbakelagt.

Emblemet var altså klart, men grunnet pengemangel fikk ikke klubben en ny fane før i 1930, etter bidrag fra blant annet fabrikkeier Wilhelm Blystad og Alfred Larsen som sponset med kr 100 hver (ca. 3600 kr. i dagens verdi) og direktør Chr. Seeberg som etter et innsamlingsmøte meddelte “Jeg gir hele, så slipper vi å snakke mer om den ting”. Dyktige Kath Aleksander ble hyret til å lage fanen, og det ble presentert for første gang på Holmenkollstafetten i 1930. Denne fanen var høyst sannsynlig sort og hvitt med gullkanter, tilsvarende bildet under.

Tjalve har siden den tid benyttet gullkantet emblem i “formelle” sammenhenger, som på faner og utskjæringer. Hvit og sort (uten gull) er alltid brukt på klubbens drakt og enkle trykksaker.

I senere tid har fanen blitt brukt lite av Tjalve, og emblemet har stort sett blitt brukt på tøy og trykksaker. Av den grunn virker det som om vår gullfargede logo har forsvunnet ut av vårt syn og sinn. Dog har fargene blitt bevart i Tjalves lov: “Klubbens merke er skjoldformet, utført i emalje og gull. Den nederste del er i hvit emalje med to loddrette stolper som deler merket i to svarte og tre hvite felter. Øverste del er i svart emalje med navnet ”Tjalve” i gull. Merket er gjennomboret av en gullpil på tvers. Odden og endestykket stikker ut på hver side av merket. På toppen av merket er en tårnkrone av gull».

Gullkanten skal altså brukes, til tross for at denne lenge ikke har vært benyttet. I den forbindelse har emblemet i toppbildet blitt laget. Det er lagt på gullkanter i den eksisterende emblemet, men navnet “Tjalve” i gull er blitt droppet i tråd med tidligere fremstillinger av emblemet.

Tanken er at sort og hvit logo fortsatt er logoen som primært brukes, spesielt på tøy, men at den gullkantede er den formelle fremstillingen.

Skrevet av: Matias Lavik, daglig leder.

PS! I arbeidet med revitaliseringen har vi også merket oss at mindre korrigeringer på kan være fornuftig, som å rette opp pilen og tårnkronen. Hvis klubbens styre finner det hensiktsmessig, vil det legges frem forslag om dette på et årsmøte.

Frihåndsmalt utsmykking av Tjalves provisoriske treningsrom “Steinars gym” . Laget av Helene Arnesen.

Kilder:
Pharo, Helge (1990): Tjalve 100 år
Tjalvisten (1926), nr 1
Tjalvisten (1926), nr 2
Tjalvisten (1929), nr 7

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s