Hva er det som skal til?

Gjert Ingebrigtsen sa følgende på et høstmøte i regi av friidrettsforbundet, “det er dumt å stå på toppen av pallen og ikke vite hvordan du kom deg opp på den”. Treningsplanlegging øker sjansene å reprodusere gode resultat og få progresjon. Det gir også informasjon på hvorfor en ikke når målene sine.

Jo nærmere en kommer Olympisk nivå desto viktigere blir planlegging og tilfeldighetene trenger å reduseres til et minimum. De beste trenerne bruker treningsplanlegging som et kompass til å orientere seg i terrenget. I terreng oppstår det hindringer og en trenger da å justere ruten. Slik er det også med trening, det oppstår hindringer og da trenger en å justere treningen. Daglig trening med trener øker muligheten for bedre justeringer og komme frem til målet.

ABCDE

Protokollen for treningsplanlegging er den samme for alle idretter. Friidrett er en målbar idrett som forenkler dette arbeidet. Under følger metode:

A – Målsetting – Hva ønsker du å oppnå?

For en utøver som ønsker progresjon, er det viktig å sette klare og definerte mål, som samtidig er realistiske. Uten disse målene er det vanskelig å si noe om hva man har oppnådd, og hva som skal til for å oppnå enda bedre resultater. Idretten handler blant annet om gleden ved å nå sine mål, å ta bort det er å ta bort noe av det fundamentale i idretten. Det finnes flere modeller for hvordan en kan sette seg mål. Under er en tabell med navnet SMARTERE

Modellen under illustrerer hvordan utøver og trener kan gå frem med å sette mål, lage en plan og evaluere.

B – Arbeidskrav – hva kreves for å nå målet?

Arbeidskravene kan oppsummeres med følgende punkter:

• Fysiske kvaliteter (styrke, hurtighet, spenst, utholdenhet, bevegelighet)
• Psykiske egenskaper
• Tekniske ferdigheter
• Koordinative egenskaper
• Taktiske ferdigheter
• Sosiale egenskaper
• Restituerende egenskaper
• Relasjonelle egenskaper

På Olympiatoppen sine nettsider finner vi arbeidskrav i friidrett. Dette er et stort arkiv det er lett å rote seg vekk i. Arbeidskrav er først og fremst pekepinn og ikke en fasit. I bunn handler dette om å strukturere arbeidskravene og velge riktig trening fra “verktøykassen”. Ved å dele opp trening i parametre kan en skille hva som fungerer og hva som irrelevant. Under er en tabell som illustrerer dette for sprint/hekk og kast:

Verktøykassen inneholder virkemidlene også gjelder det å få de til å vare lengst mulig. Spørsmålet en da bør stille seg er hvor “lite” kan en bruke av virkemidlet og likevel få progresjon.

C – Kapasitet – hva er gapet mellom din kapasitet og mål?

Test- og konkurranseresultat i friidrett er en enkel metode å hente inn informasjon for å kartlegge kapasitet. Under er en modell med som illustrerer tankegangen omkring kapasitetsanalyse.

D – Treningsplan

Treningsplanen tar utgangspunktet i din målsetning, arbeidskrav- og kapasitetsanalyse. Det er hensiktsmessig å dele treningsplanen i perioder:

• Langsiktig plan
• Årsplan
• Periodeplan
• Ukeplan
• Øktplan
• Restitusjonsplan

E – Gjennomføring

Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!
Henrik Ibsen

Det er særlig på to områder de aller fleste faller av. Den ene er gjennomføring og det andre er restitusjon. Høres banalt enkelt ut ikke sant. Prioritering er et nøkkelord og den bør være resolutt, besluttsom og snarrådig når fristelsene og tvilen sniker seg innpå.